Larstind og Larseggen, sett fra eggen opp til Vesttoppen på Snøhetta noen dager før
På vei inn Storstyggsvånådalen, med Svånåtindene i bakgrunnen
Litt lenger inn i Storstyggsvånådalen, hvor Bruri troner foran oss
Enden av Storstyggsvånådalen omkranses av en portal med Langvasstind til venstre og Larstind til høyre
Larstind, med kløften og hovedtoppen, sett fra stien langs vannet nedenfor
Vi har nådd ryggen oppover mot Nørdre Larstind, med eggen ned fra Vesstoppen på Snøhetta i bakgunnen
Snøhettas "bakside" og Larstjørnin, sett på vei oppover Larseggen
Det rapelleres ned i kløften som må forseres for å komme over fra nordtoppen til hovedtoppen
Her ser man hele sprekken som danner en to-etasjes tunell gjennom steinblokken
Tunellene gjennom den store steinblokken, som man må bruke for å komme videre opp fra kløften til hovedtoppen. Det er enklest å bruke det nedre løpet, med mindre man ikke har noe i mot å klatre litt først...
Junior på toppen, med Langvasstindene i bakgrunnen
Senior på toppen
På toppen, med Storstyggsvånådalen under føttene
Vesttoppen (Snøhetta) og eggen nedover fra denne, som Larstind er en fortsettelse av
På vei ned fra hovedtoppen, med kløften og Nørdre Larstind foran oss. Tauet henger igjen fra rappellen, og gjør det enkelt å klatre oppp igjen på topptau.
Nærmer oss tunellen på vei ned igjen fra hovedtoppen. Renna nedover fra kløften ser lite fristende ut å bruke som snarvei ned!
På vei tilbake inn i tunellen
På vei tilbake etter nedstigning, nede ved det innerste vannet, med Larstinden i bakgrunnen
Vel nede i dalen igjen gjenstår bare noen seige kilometre langs den T-merkede stien, eller rettere sagt ura her inne i dalen, tilbake mot Snøheim
Bruri, 2001 m. De lyse feltene er etter steinras for ikke lenge siden.
Etter overnatting inne i dalen våknet vi til et vær som ville ha gjort det uaktuelt med noe toppstøt denne dagen.
Snøheim dukker opp over siste bakketopp
